Denne boka er den første i en serie historiske romaner om kong Alfreds vei til makten i et samlet England, som for over 1000 år siden bestod av mange småstater. Alfred styrte fra 871 til 900, og han fikk tilnavnet «den store». Årsaken er nok først og fremst at han maktet å stoppe de danske vikingers herjinger og plyndringer, som var i ferd med å gjøre England til en dansk stat. Jeg synes imidlertid at Cornwell framstiller «den store» som litt puslete og vek.
Historien fortelles av Uhtred, som lever i 800-tallets Northumbria. 10 år gammel fanges og adopteres han av vikinghøvdingen Ragnar. Hele familien til Uhtred er blitt drept av vikingene, og han blir spart bare fordi han i raseri angriper vikinghøvdingen med det bittelille sverdet sitt. Til tross for denne dramatiske åpningen blir ikke årene hos danene vonde. Uhtred har sansen for livsform og skikker. Han lærer å slåss. Og han blir som en sønn for vikinghøvdingen Ragnar. Han slipper å be ustanselig, for engelskmennene tydde til den nye kristentroen, og det meste som skjedde av godt og vondt var «fordi Gud ville det». Vikingene derimot, holdt seg fremdeles til den gamle åsatroen. Cornwell beskriver mange scener med ofringer før vikingene skal gå til krig. Men selv om Uhtred vokser opp som dane, er han det ikke fra fødselen av. Og han merker hvordan lojaliteten svinger mellom engelskmennene og vikingene. Og til slutt ender han opp «på lag» med nettopp kong Alfred, som regjerer i Essex, det siste kongeriket vikingene ikke har erobret – derav tittelen på boka.
En veldig bra bok, synes jeg. Jeg liker historiske romaner, og jeg skal definitivt lese de andre bøkene i denne serien også.
Anitas blogg 
Tilbaketråkk: Smakebit på søndag: “Den hvite rytteren” av Bernard Cornwell « Anitas blogg