Carolina De Robertis: «Perla»

uten navn OK, dette er en bok jeg leste for så lenge siden at jeg knapt nok husker hva den handlet om. «Det usynlige fjellet» av samme forfatter var en bok jeg syntes var knallbra – omtalen min finner du her. Derfor lastet jeg ned denne til Kindlen min og begynte å lese. Bokklubben presenterer boka slik:

Den gripende fortellingen om Perla har sin bakgrunn i «Den skitne argentinske krigen», en periode med militær undertrykkelse som varte fra 1976 til 1983. Forsvinninger, grov tortur og henrettelser ble brukt for å knekke all motstand. Over tretti tusen argentinske innbyggere forsvant, og fem hundre spedbarn som ble født i hemmelige interneringsleirer, ble revet fra mødrene og adoptert bort til familier i det militære.

Perla Correa vokser opp som privilegert enebarn i Buenos Aires med en vakker, men kjølig mor og en far som er marineoffiser. Hun lærer tidlig å holde yrket hans hemmelig i et land som fortsatt lider etter voldshandlingene begått av det styrtede militærdiktaturet. Perla forstår at foreldrene sto på feil side i konflikten, men hennes kjærlighet til faren synes sterk og betingelsesløs.

Perla er vakker, intelligent og bestemt og har til nå ikke funnet menn så veldig interessante. Atten år gammel reiser hun hjemmefra, tar fatt på psykologistudier og møter sitt livs kjærlighet. Gabriel er journalist og skriver artikler om militærets skjendige rolle i krigen. Han er også involvert i arbeidet med å finne barna og menneskene som forsvant. Perla og Gabriel elsker hverandre, men forholdet blir vanskelig. Perla vil ikke møte hans familie, som deler sønnens politiske engasjement og hater de militære. Hun tør heller ikke ta ham med hjem. Bakgrunnen deres, og Perlas kjærlighet til faren, står som en mur mellom dem.


Dessverre likte jeg ikke boka så godt. Jeg må innrømme at jeg er litt usikker på hvorfor. Bøker om personer som finner seg sjæl, pleier jeg jo å ha sansen for. Men her – nei. Kanskje fordi jeg brukte evigheter på å lese den, og liksom falt av lasset mellom hver gang? Neimen om jeg vet. Det er jo egentlig ingen grunn til at den ikke fenget, annet enn at smaken er som baken. Noe spesielt å sette fingeren på, har jeg jo ikke. Bokelskerinnen har skrevet en flott anmeldelse av boka, forresten. Mye mer positiv enn min!

Kommentarer er alltid hyggelig!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s