Mons Kallentoft: «Den femte årstiden»

Linköping, tidlig i mai måned. En småbarnsfamilie er på skogstur og finner et ille tilredt lik, tydelig torturert. Politikvinnen Malin Fors, gjennomgangsfiguren i Mons Kallentofts bøker, ser likheter med en tidligere sak. Hun tenker umiddelbart på Maria Murvall, en kvinne som ble funnet voldtatt og mishandlet i skogen for flere år siden. Hun lever, men er på sykehus og er ukontaktbar og i sin egen verden. Helt tilfeldig er Malin på en fest hvor hun treffer en psykolog fra et sykehus i Skåne. Denne psykologen kan fortelle om et lignende tilfelle på sykehuset hvor hun jobber. Kan Maria, kvinnen som ble funnet i skogen og kvinnen på sykehuset i Skåne være tilknyttet samme sak? Malin tar fatt på saken, besluttsom og bestemt som alltid.

Selv om det er mange grusomheter å lese om i denne boka, likte jeg den godt. I det hele tatt synes jeg at Kallentofts bøker om Malin Fors er blitt bedre og bedre. Malin har også utviklet seg som person, og hun har etterhvert blitt en krimfavoritt hos meg. Tidligere tungt alkoholisert, nå veltrent og i et nytt forhold hvor hun lurer på å få barn. I det hele tatt er den tidligere ganske så firkantete politikvinnen mye mykere i denne boka.

Det som fortsatt er litt  forstyrrende, er avsnittene i kursiv i boka, hvor vi får følge de dødes tanker der de liksom svever rundt Malin og hun på en måte «fanger opp» det de sier. Men jeg synes det er positivt at det er mindre av disse partiene nå enn i de første bøkene.

Her er linker til hva jeg har skrevet om de fire første bøkene i serien:
«Midtvinterblod»
«Sommardöden»
«Höstoffer»
«Vårlik»