Et samleinnlegg med krimbøker

Noen tror kanskje at jeg verken leser eller skriver for tiden. Men jeg leser, altså. Det er skrivingen som får lide. Derfor lager jeg her et lite samleinnlegg med tre krimbøker jeg har lest den siste tiden. 20140309-163938.jpg «Den døende detektiven» av Leif G.W. Persson handler om den legendariske pensjonerte sjefen for Rikskriminalpolisen, Lars Martin Johansen. Han var på vei til landstedet sitt, men våkner i stedet opp på sykehuset med grusom hodepine og en lammet arm. Mannen «som kan se rundt hjørner» er midlertidig satt ut av spill. Men det varer ikke lenge. Gjennom legen sin får han høre om et uoppklart drap på en ni år gammel jente. Legens far, en prest, hadde fått vite om ugjerningen, men holdt på taushetsplikten helt frem til dødsleiet da han lettet sitt hjerte for datteren sin. Saken er nettopp blitt foreldet, men Johansson klarer ikke å la være – en gammel sirrkushest lukter sagmugg, og spørsmålene kommer: Hvem var det som drepte den vesle jenta, og er morderen fremdeles på frifot? Denne boka likte jeg veldig godt, den beste jeg har lest av Persson så langt.

9164204081 Deretter, «Davidsstjärnor» av Kristina Ohlsson. En gammal israelsk historie handler om den såkalte papirgutten, som kommer om natten og bortfører sine ofre. I dag husker nesten ingen denne myten, men så blir en lærer på Salomonskolan i Stockholm skutt og drept foran barn og foreldre. Rett etter forsvinner to jødiske gutter på vei til tennistrening. Fredrika Bergman og Alex Recht får en vanskelig sak når de dras inn i jakten på en morder som fremstår som like hensynsløs som vedkommende er effektiv. Sporene leder etterforskerne til Israel. Eden Lundell, sjefen for sikkerhetspolitiet får samtidig anledning til å søke i sin fortid når en mann som heter Efraim Kiel helt uventet dukker opp i Stockholm. Og papirgutten nevnes stadig. På norsk er bokas tittel nettopp «Papirgutten». Les den, den er knallbra – som alle bøkene til Kristina Ohlsson.

uten navn Til slutt har jeg også lest «Mørke hjerter» av Hanne Kristin Rohde. Den handler om den unge juristen Wilma Lind, som nettopp har begynt i ny jobb som leder i Seksjon for Volds- og seksualforbrytelser. Hun er entusiastisk og full av pågangsmot. En serieovergriper herjer i Oslos gater, og Wilma og hennes kolleger har etterforskningen av saken. Det blir en kamp mot klokken: Når vil overgriperen slå til på nytt? Samtidig meldes tre unge, georgiske jenter savnet over hele Europa. Det skal vise seg at sakene har mye til felles. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om denne boka. Den ble litt for tam for meg. OK, men litt lite tempo og fart til krim å være. Synes jeg, da.

5 responses to “Et samleinnlegg med krimbøker

  1. Tilbaketråkk: Et samleinnlegg med krimbøker | Blopp.no

  2. astridterese

    Persson har jeg ikke fått det helt til med Men jeg innrømmer at jeg bare har lest en bok, og at det selvfølgelig kan være at andre er bedre🙂 Ohlsson derimot synes jeg er veldig bra og jeg likte godt Papirgutten.
    Jeg er også enig med deg i Rohdes bok. Den var ok, men ikke så mye mer.🙂

  3. Godt med en sånn oppsummering av og til🙂 Persson synes jeg er veldig variert i skrivingen sin. Noen bøker liker jeg godt andre mye dårligere. Papirgutten var superspennende, og jeg stiller med ved din side og anbefaler gjerne🙂 Ønsker deg en super helg!

  4. Har bare lest Rohdes bok av disse, og ble ikke spesielt imponert…🙂

  5. Tilbaketråkk: Mammutsalg 2016 | Anitas blogg

Kommentarer er alltid hyggelig!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s