>
Dette er Mari Jungstedts fjerde roman om politimannen Anders Knutas. Kunsthandleren Egon Wallin blir en kald vintermorgen funnet drept i Visby, hvor han attpåtil er blitt hengt opp i i en av ringmurens porter. Knutas og kollegaene begynner å undersøke saken og finner ut at Wallin var i ferd med å forlate sitt gamle liv: galleriet, sin kone gjennom 20 år og huset på Gotland. Etterforskningen tiltar når et berømt maleri forsvinner fra kunstmuseet Waldemarsudde og settes i sammenheng med drapet. Videre graves det i Wallins fortid og hans skjulte liv. Er/var han egentlig den han utga seg for å være?
Historien er på det jevne, synes jeg. Ikke min favoritt av Jungstedts bøker så langt. Boka begynte bra, men den dabbet mer og mer av mot slutten. Jeg ble aldri helt revet med, og dermed klarte jeg heller ikke å leve meg inn i verken miljøet eller personene.
Anitas blogg 
>Jeg synes egentlig, Den døende dandy er en af hendes bedste bøger. I de første var der alt for lidt politiarbejde; det er blevet lidt bedre med tiden.