Jan Guillou: «Brobyggarna»

Jeg har lest bittelitt av Jan Guillou fra tidligere, men det er lenge siden. Jeg vet med sikkerhet at jeg har lest den første av Arn-bøkene, og jeg tror jeg har lest et par av Hamiltonbøkene. Det er vel det. Men det er lenge siden. «Brobyggarna» så jeg i Akademibokhandeln på Nordstan i Göteborg, og jeg ble nysgjerrig av en eller annen grunn. At den er på svensk, spiller ikke så stor rolle, siden jeg leser omtrent like mye svensk som norsk.

Helt tilfeldig oppdages det at de tre brødrene Lauritz, Oscar og Sverre Lauritzen fra Vestlandet er tekniske genier. Faren er nylig omkommet på havet, og etterhvert sender et selskap dem til Dresden i Tyskland, der de uteksamineres som diplomingeniører i 1901. De skal nå gjengjelde utdannelsen ved å hjelpe til med å bygge jernbanen mellom Oslo og Bergen, en stor utfordring som krever at det bygges mange tunneler og broer. Perfekt for ingeniørbrødrene å bidra til dette. Imidlertid reiser kun den eldste, Lauritz, tilbake til Norge for å jobbe. Den mellomste broren, Oscar, bygger også jernbaner, men det er i Tysk Østafrika, dit han flykter uten forvarsel etter en ulykkelig og ydmykende kjærlighetsaffære. Den yngste, Sverre, flykter – også han uten forvarsel – til London hvor han kan leve sammen med den han elsker, nemlig en britisk adelsmann. Sverre hører vi ikke noe mer om i denne boka. Men det kommer kanskje mer om han i neste bok, siden Guillou planlegger at dette skal bli en serie.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes. Jeg må innrømme at en del av boka ble skummet gjennom, da jeg synes dialoger og handlinger ble litt vel omstendig. Spesielt de mange beskrivelsene av Lauritz på fjellet i snøstormer og nær-døden-opplevelser blir langtekkelige, etter min mening. Det er mange detaljer, og de er sikkert funnet ut etter mye research, men for meg fører det til at beretningen blir fryktelig seig. Noe som gjør meg nysgjerrig, er imidlertid det at Sverre ikke nevnes mer i denne boka. Lauritz vil ikke tenke på ham som sin bror etter at han finner ut om legningen broren har, og det gjør meg nysgjerrig på å finne ut hvordan Guillou vil gripe dette an, kanskje i neste bok? Vi får se, jeg tviler på at jeg haster etter å bestille neste bok, men en eller annen gang??