Kate Morton: «Tilbake til Riverton

Så er jeg ferdig med å lese «Tilbake til Riverton» av Kate Morton, en bok jeg egentlig har vegret meg mot å lese – uvisst av hvilken grunn. Her møter vi Grace Bradley, nittiåtte år gammel, som blir tvunget til å se tilbake på sin ungdom som tjenestepike på Riverton-godset. En ung regissør vil ha hjelp til detaljene i en film hun skal lage om den unge dikteren Robbie Hunters selvmord under et ball på herregården i 1924. Etter denne hendelsen snakket søstrene Hannah og Emmeline Hartford aldri sammen igjen. Den eneste som vet den fulle og hele sannhet om forbindelsen mellom dikteren og søstrene er nettopp Grace. Hun er også den eneste som fremdeles lever av de som var på ballet den gangen.

Boka inneholder hemmeligheter og mystikk, kjærlighet og svik – alt satt i scene i et britisk overklassemiljø. Litt slik som britiske TV-serier som omhandler herskap og tjenere, liksom. Grace framstår som naiv og litt vek, synes jeg – især i forhold til sin egen bakgrunn. Nærmest usynlig. Men det kler liksom boka allikevel, man tenker seg jo gjerne at det var slik tjenerstanden skulle framstå – ihvertfall gjør jeg det.

Boka i seg selv var svært varierende. Har en følelse av at den kunnet vært kortet ned ganske mye. Hadde mange ganger lyst til å legge den vekk, men jeg leste den ferdig til slutt. Den krever ikke akkurat noe av deg når du leser, og slik sett er den jo fin å lese på ferie, for eksempel. En OK sommerbok, rett og slett. Men ikke min favoritt, som dere sikkert skjønner.

Mange andre har blogget om boka også, som for eksempel
Janke
Dobbelt lykke
Anniken
Bokelskerinnen
Hverdagsliv
Groskro
Karin
Knirk