Jussi Adler-Olsen: «Marco-effekten»

Jussi Adler-Olsen er en av mine desiderte favoritter. Jeg elsker å lese god krim, og det er ikke mange forfattere innen sjangeren som når opp til ham – etter min mening. Derfor var det fint at det endelig var min tur i bibliotekkøen, selvpålagt innkjøpsstopp som det er her i gården. Hvor vellykket nevnte strategi er – se, det er en helt annen sak. Nok om det. Over til «Marco-effekten», som er bok nummer fem i serien om avdeling Q sitt heller uortodokse team.

Som tittelen sier, innehar en gutt ved navn Marco en av hovedrollene i boka. Marco  er tidlig blitt tvunget inn på en kriminell løpebane med lommetyverier, innbrudd og tigging av sin onkel Zola, som er overhodet for «klanen». Marco er svært flink, men han hater alt Zola står for. En dag finner Marco ut at familien vil gjøre ham til krøpling for å øke tiggerinntektene, og dermed ser han ingen annen utvei enn å komme seg vekk  – fortest mulig. Han rømmer, og takket være at han er dyktig greier han å holde seg usett. Realitetene innhenter ham imidlertid da han noen måneder senere ser en plakat av en savnet mann. Denne mannen har han sett like ved klanens hus. Dermed vet Marco at de som jager ham, aldri vil gi opp. Han må rett og slett kjempe for livet sitt. Zola er på sporet av ham. I avdeling Q jobber Carl, Assad og Rose med en sak som handler om korrupsjon og forbrytelser helt opp på ministernivå og inn i den afrikanske jungelen. Denne saken har også forbindelse med Marco og «klanen».

Det var ikke akkurat noen skuffelse å lese denne boka – den var til tider neglebitende spennende og meget vanskelig å legge fra seg. Men, en bitteliten innvending; kanskje kunne Adler-Olsen ha skrevet litt mindre om Marco og litt mer om avdeling Q? Det er rett og slett gøy å lese om Carl, Assad (hvem er han – egentlig?) og Rose, samspillet og dialogene deres. Mye å glede seg til for de som ikke har lest boka, altså.

Omtalene mine av de andre bøkene om avdeling Q:
«Kvinnen i buret»
«Fasandreperne»
«Flaskepost fra P»
«Journal 64»