Liza Marklund: «Borderline»

I helgen ble jeg ferdig med å lese Liza Marklunds niende bok om journalisten Annika Bengtzon, «Borderline». Forlaget skriver blant annet dette i presentasjonen:

En ung småbarnsmor blir funnet død. Hun er det fjerde offeret på kort tid. Alle er de unge, kvinner, mødre, knivstukket bakfra. I avisredaksjonen aner man en seriemorder, og snart gjør politiet det samme. Annika Bengtzon er tilbake i redaksjonen i Stockholm etter tre år som avisens korrespondent i Washington. Hun er igjen sammen med mannen Thomas, som arbeider med internasjonale sikkerhetsanalyser i justisdepartementet. Thomas befinner seg på en konferanse i Nairobi. På en rekognoseringsreise ved grensen til Somalia, blir hele delegasjonen kidnappet – sju personer fra ulike deler av Europa. Annika blir dratt inn i et voldsomt kidnappingsdrama som ryster både Europa og Østafrika.

Denne boka synes jeg er litt forvirrende. Saken med de myrdede kvinnene (vold mot kvinner er jo et tilbakevendende tema hos Marklund) drukner litt i kidnappingssaken, selv om svaret dukker opp til slutt (svaret forsvinner i grunnen også i mengden, liksom). Annika selv er seg lik; en litt tragisk og  patetisk skikkelse som kjemper mot tidsklemma og mot alle følelsene sine (sinne, sjalusi, misunnelse, mindreverdighet, for eksempel). Til tross for kidnappingsdramaet dukker det – for meg noe uforståelig – opp romantiske følelser, med lekre måltider (som utbroderes vel mye) og mer til. Digresjonene blir rett og slett for mange! Og; kan Annika aldri få lov til å framstå som optimistisk og uthvilt??

De desidert beste delene av boka er de der vi følger Thomas i fangenskapet. Annika framstår etter min mening som litt uinteressant i denne boka, men det har dere sikkert forstått allerede. Men: om man har lest alle de andre åtte bøkene om henne, man jo liksom få med seg denne også – for å finne ut hvordan det går. Stort sett har jeg nemlig likt alle bøkene om Annika ganske godt. De er lettleste og greie, og med andre ord ren underholdning man av og til trenger. Hvorfor denne bokas svenske tittel «Du gamla du fria» er blitt til «Borderline» på norsk, er jeg derimot litt usikker på.

6 responses to “Liza Marklund: «Borderline»

  1. Enig i at den titteloversettelsen er rar. Trodde lenge det var jeg som hadde misforstått og at det egentlig var snakk om 2 bøker.
    Står i bib.kø på denne og er litt ambivalent. Det er jo så lenge siden siste boka at jeg har mistet litt tråden. Men som deg, har jeg jo lest alle de forgående, så da slipper man ikke unna.
    Kanskje glede jeg meg litt også -)

  2. Takk for omtalen, var spennende å lese:)

  3. Boka ligger klar og jeg gleder meg til å lese den. Fint med omtale på forhånd!

  4. Tilbaketråkk: Liza Marklund: «Fasadefall | «Anitas blogg

  5. Borderline disappointed me. Marklund’s latest
    Annika book is really a blog and a travelogue.
    There is little suspense and plot. Marklund
    wanted to convey anguish of partner of hostage
    but mixed success.
    Previous books so much better!

Kommentarer er alltid hyggelig!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s