Jan-Erik Fjell: «Rovdyret»

Endelig var den nye boka om den breiale politimannen Anton Brekke ledig på biblioteket! Dette er Jan-Erik Fjells fjerde Brekke-bok. Oscar Fiva sitter fengslet på åttende året for drapet på sin venn Henrik Zahl. Imidlertid har Fiva alltid hevdet sin uskyld, og liket av Zahl ble aldri funnet. Når Zahl plutselig dukker opp igjen, er etterforskningsskandalen et faktum – obduksjonen viser nemlig at han er blitt myrdet ganske nylig. Anton Brekke beordres til å etterforske saken. En fransk leiemorder ankommer Norge omtrent samtidig, på oppdrag for en død mann. Anton kjemper mot større krefter enn han aner, mens et nytt drap planlegges.

Denne boka likte jeg veldig godt! Fjell skriver et enkelt og lettlest språk, noe som passer meg bra. Det er også fint å finne Anton som en mer seriøs og fokusert politimann enn jeg oppfatter ham i de andre bøkene, og uten masse fiksfakserier og skriverier om en krimhelts personlige demoner slik man ofte treffer på. Her er han mest opptatt av å gjøre en skikkelig jobb. Punktum. Og siden han er en krimhelt, så gjør han jo nettopp det også, da. Ordene «kokain» og «vennskap» er gjengangere i boka. Vi følger Oscar Fiva og Henrik Zahl fra barneskolen og framover, og ser hvordan forholdet dem imellom utvikles, og kanskje gir det en forklaring på hvorfor ting ble som de ble.

Uansett: En spennende bok jeg anbefaler på det varmeste!

Her er lenker til de andre bøkene om Anton Brekke:
«Tysteren»
«Skyggerom»
«Hevneren»

Jan-Erik Fjell: «Hevneren»

Så har jeg lest nok en krim. Denne gangen er det Jan-Erik Fjells tredje bok om den brautende, bråkjekke etterforskeren Anton Brekke. Handlingen i «Hevneren» foregår på tre tidsplan. Vi følger norskamerikanske Daniel «Danny» Larsen, som i 1961 havner i det beryktede fengselet Alcatraz. Deretter følger vi en gruppe nordmenn som drar til USA for å overvære en Metallica-konsert i 1994. På turen blir noen fra denne gruppen kontaktet av en eldre amerikaner som satt fengslet på Alcatraz sammen med Danny Larsen. Og vi følger Anton Brekke i nåtid. Hans lidenskap for pokerspill har fått ham degradert til patruljerende politi i Fredrikstad. Det liker han svært dårlig, for å si det pent. Det er da vitterlig ikke der egoet hans hører hjemme! Men flaks – for Brekke: Han og makkeren Magnus Torp er første patrulje på åstedet for et særdeles brutalt drap. Og når det etterhvert viser seg at det skjer flere drap med likhetstrekk med det første, er mistanken om en seriemorder på plass. Og med det er veien kort tilbake til det gode etterforskningsselskap for den godeste Anton Brekke.

Dette var en knallbra krim! Jeg leste og leste og leste. Ikke bare det at den er lettlest – for det er den! – men man har faktisk ikke den ringste anelse om hvem morderen er. Fjell legger ut små blindspor hele veien, og jeg lot meg ihvertfall lure opptil flere ganger. Jeg synes at delene om Danny Larsen på Alcatraz var de beste i boka. Og jeg tok meg flere ganger i å lure på hvordan i all verden alt dette skulle knyttes sammen til slutt. Men spennende var det, og jeg kan bare anbefale «Hevneren» til alle som ønsker å lese en bra krimbok.

Her er omtale av de to andre bøkene som er skrevet med Anton Brekke i hovedrollen:
«Tysteren»
«Skyggerom»

Smakebit på søndag: «Hevneren» av Jan-Erik Fjell

Etter å ha hostet meg gjennom først en fagdag og deretter et personalmøte på onsdag, slo ketchupvarianten av forkjølelse inn. Fint da, å ha kollegaer man kan låne bøker av. Og kollegaer som selger honning for pappaen sin, slik at den kan puttes i teen jeg drikker. Boka jeg har lånt, er «Hevneren». Den er ikke blitt smittebefengt, Hilde. Her er et utdrag:

Anton oppfattet ikke alt som ble sagt. Klemte bare enda hardere rundt Torps hånd. Øynene rullet bakover i skallen.

Flere smakebiter finner du på bloggen «Flukten fra virkeligheten».

Jan-Erik Fjell: «Skyggerom»

På tide med en ny bokomtale, det er jo en stund siden sist. Denne gangen tenkte jeg å skrive noen ord om boka «Skyggerom», som er skrevet av Jan-Erik Fjell – andre bok i serien om politietterforskeren Anton Brekke. Fra tidligere har Fjell skrevet «Tysteren», som jeg likte godt.

«Skyggerom» er en underholdende krim, akkurat som «Tysteren» er det. Anton Brekke er en pussig skrue, med mange rare innfall og utspill. Slik sett sklir han fint inn i rekken av snodige litterære politietterforskere. Boka åpner med en kanskje litt for lang beretning om østeuropeeren Bernandas Mielkos. Han smugler et eller annet inn i Norge, noe som er så hemmelig at han ikke får vite hva han faktisk smugler. Når han omsider ankommer bestemmelsesstedet i Østfold får han seg ikke bare en, men to overraskelser. Den første overraskelsen dreier seg om hva han faktisk har smuglet inn i Norge, mens den andre knytter seg til det faktum at personen som skulle motta denne lasten aldri dukker opp. På nesten samme tid blir en eldre lærer funnet myrdet i sitt hjem i Fredrikstad. Her kommer Anton Brekke på banen, og han får ansvaret for etterforskningen av mordet, assistert av to lokale politimenn, Magnus Torp (som vi gjenkjenner fra «Tysteren») og Ole Kval (Antons gamle kollega fra Kripos).

Jeg må innrømme at jeg likte «Tysteren» bedre enn denne. Kanskje fordi denne boka føltes i overkant lang etterhvert, og det var etter min smak litt vel mange skikkelser å holde styr på. Når det er sagt, er språket lett å lese og flyter nesten avgårde helt av seg selv. Og Anton Brekke er til tider en veldig morsom type. Dialogene mellom han og spesielt Magnus Torp er artige! Plottet i seg selv i denne boka har et motbydelig tema, og kanskje derfor er det viktig å skrive om det. Men det skremmer meg ikke fra å lese neste bok Jan-Erik Fjell skriver.

Jan-Erik Fjell: «Tysteren»

>Fra Bokklubben.no:

Handlingen i «Tysteren» begynner i New York på 1960-tallet. Vincent Giordano tas opp i den beryktede mafiafamilien Locatelli og får sin ilddåp: å henrette en tyster. I nåtid i Fredrikstad drepes byens rikeste mann. Det er grunn til å tro at drapet er økonomisk motivert. Fra Kripos kommer overbetjent Anton Brekke for å lede etterforskningen. Frodig, freidig og frekk, med drag på damene og en hemmelig lidenskap: pokerspill. Med den ivrige politistudenten Magnus Torp i hælene begynner Brekke å rulle opp flere historier som på en overraskende måte flettes sammen til en snedig finale.

Dette var en veldig underholdende krim! Artige personer i handlingen, selvsagt med en tøffing av en etterforsker (Anton Brekke) som har personlighetstrekk kanskje litt utenom det vanlige – slik det gjerne er i en god krim (nevner bare Erlendur Sveinsson, Kurt Wallander, Harry Hole og Gunnar Barbarotti, for dere som ønsker ekempler). Og endelig litt skikkelig gangstervirksomhet! Jeg synes boka er lettlest med et plott som fenger, og som er greit å følge med i. Språket er bra også, etter min smak. Ingen innviklede formuleringer hvor man først blir irritert og deretter faller av lasset.

Boka har generelt fått veldig gode kritikker, og Jan-Erik Fjell fikk bokhandlerprisen 2010 for den. Den ligger fremdeles veldig høyt på salgslistene, og jeg forstår det godt. Morsomt å konstatere at kritikere og publikum stort sett er enige! Håper inderlig at det kommer flere bøker om Anton Brekke, og så må jeg jo si at dette virkelig er en debutbok med smell i! Skulle ikke tro det er Fjells første bok. Også en takk til Bokelskerinnen, det var nemlig på bloggen hennes jeg vant den!

Tre nye bøker!

I anledning Bokelskerinnen sin bloggbursdag, hadde hun en konkurranse jeg meldte meg på. Og jeg har vunnet to bøker som snart kommer i posten! Bøkene jeg har vunnet er «Det usynlige fjellet» av Carolina de Robertis og «Tysteren» av Jan-Erik Fjell. Her og her er anmeldelsene av de bøkene. Jeg gleder meg!

I tillegg er Sofi Oksanens «Stalins kyr» på vei til meg via Bookcrossing. Flott!