Lars Kepler: “Sandmannen”

Det er vel bare å innrømme at dette har vært en særdeles god uke når det gjelder krimbøker. For ikke før var jeg ferdig med Jussi Adler-Olsens “Marco-effekten” så tikket det inn en sms fra biblioteket om at det var min tur på lista til å låne Lars Keplers nyeste bok “Sandmannen”. Hurra!

Vi møter igjen den lugne finsksvenske politimannen Joona Linna i denne boka. Det hele starter en isende kald vinternatt i Stockholm. En ung mann blir funnet gående på en jernbanebro, og han unngår med nød og neppe å bli overkjørt av toget. Togføreren varsler politiet. Den unge mannen kan ikke gjøre rede for seg, han har legionella og er kraftig nedkjølt etter natten ute. Men så skjer det mystiske: Det blir oppdaget at den unge mannen ble erklært død for sju år siden… Han var et av seriemorderen Jurek Walters siste ofre før Jurek ble arrestert av Joona Linna. Jurek ble dømt til tvungen psykiatrisk behandling og total isolasjon, og han har vært på sykehuset til behandling siden rettssaken. Hva slags forbindelse har han til denne saken, og hvordan skal politiet finne det ut? Og ikke minst: Hvor har den unge mannen, som heter Mikael, vært denne tiden? Og hva med Mikaels søster Felicia, som forsvant samme dag som Mikael? Relevansen til virkelige hendelser er der, sammen med maktmisbruk.

Jeg har jo gjentatt til det kjedsommelige i denne bloggen at jeg elsker å lese en god krimbok. Men jeg må innrømme en ting: Det er ytterst sjelden at jeg nærmest blir svimeslått av en krimbok. Det ble jeg nå. Den var såpass bra at jeg slett ikke klarte å legge den fra meg, nesten ikke i det hele tatt. Jeg var såpass inne i handlingen at jeg skvatt himmelhøyt da mannen min måtte ruske i meg for å få kontakt da han prøvde å snakke med meg. Om jeg i det hele tatt husket å blunke mens jeg leste, er jeg litt usikker på. Den isende uhyggen og ondskapen ligger som et slags bakteppe gjennom hele boka, og sceneskiftene er hyppige. Kapitlene er mange og korte, men det gjør ingen ting.

Her er linker til mine omtaler av de andre bøkene i serien:
“Hypnotisøren”
“Paganinikontrakten”
“Ildvitnet”

Jussi Adler-Olsen: “Marco-effekten”

Jussi Adler-Olsen er en av mine desiderte favoritter. Jeg elsker å lese god krim, og det er ikke mange forfattere innen sjangeren som når opp til ham – etter min mening. Derfor var det fint at det endelig var min tur i bibliotekkøen, selvpålagt innkjøpsstopp som det er her i gården. Hvor vellykket nevnte strategi er – se, det er en helt annen sak. Nok om det. Over til ”Marco-effekten”, som er bok nummer fem i serien om avdeling Q sitt heller uortodokse team.

Som tittelen sier, innehar en gutt ved navn Marco en av hovedrollene i boka. Marco  er tidlig blitt tvunget inn på en kriminell løpebane med lommetyverier, innbrudd og tigging av sin onkel Zola, som er overhodet for “klanen”. Marco er svært flink, men han hater alt Zola står for. En dag finner Marco ut at familien vil gjøre ham til krøpling for å øke tiggerinntektene, og dermed ser han ingen annen utvei enn å komme seg vekk  – fortest mulig. Han rømmer, og takket være at han er dyktig greier han å holde seg usett. Realitetene innhenter ham imidlertid da han noen måneder senere ser en plakat av en savnet mann. Denne mannen har han sett like ved klanens hus. Dermed vet Marco at de som jager ham, aldri vil gi opp. Han må rett og slett kjempe for livet sitt. Zola er på sporet av ham. I avdeling Q jobber Carl, Assad og Rose med en sak som handler om korrupsjon og forbrytelser helt opp på ministernivå og inn i den afrikanske jungelen. Denne saken har også forbindelse med Marco og “klanen”.

Det var ikke akkurat noen skuffelse å lese denne boka – den var til tider neglebitende spennende og meget vanskelig å legge fra seg. Men, en bitteliten innvending; kanskje kunne Adler-Olsen ha skrevet litt mindre om Marco og litt mer om avdeling Q? Det er rett og slett gøy å lese om Carl, Assad (hvem er han - egentlig?) og Rose, samspillet og dialogene deres. Mye å glede seg til for de som ikke har lest boka, altså.

Omtalene mine av de andre bøkene om avdeling Q:
“Kvinnen i buret”
“Fasandreperne”
“Flaskepost fra P”
“Journal 64″

Smakebit på søndag: “Marco-effekten” av Jussi Adler-Olsen

Denne søndagen leser jeg “Marco-effekten” av Jussi Adler-Olsen, bok nummer fem i serien om avdeling Q. Jeg har likt de andre bøkene i serien, så jeg ser fram til å lese videre i denne.

Han og skikkelsen hørte lyden av det tunge kjøretøyet som nærmet seg fra den andre siden av bakketoppen samtidig; skikkelsen dro seg instinktivt et skritt tilbake fra veien, snudde seg mot bakken og rett mot det stedet hvor Marco lå.

Flere boksmakebiter finner du på primus motor Maris blogg “Flukten fra virkeligheten”. Der finner du også instruksjoner dersom du har lyst til å være med på denne ukentlige utfordringen – du behøver ikke ha en rendyrket bokblogg for å være med.

Mens vi venter på Harry Hole…

…så er det jo andre bøker å kose seg med. Denne for eksempel. Endelig var det min tur i bibliotekkøen! Og så må jeg jammen forhåndbestille den Harry Hole-boka og. Det har jeg nemlig glemt!

Thomas Enger: “Blodtåke”

Det har vært seigt på lesefronten i veldig lang tid nå. Uinspirert og uinteressert lesing. Umotivert også. Derfor: Det er deilig å finne en bok der man bare må lese litt til. Og litt til. Og en side til… Thomas Engers “Blodtåke” viste seg å være en slik bok. Det er den tredje boka i serien om den brannskadde journalisten Henning Juul,  som fortsatt jakter på sannheten om hva som egentlig skjedde under brannen der sønnen hans omkom. De to første bøkene om Henning heter forresten “Skinndød” og “Fantomsmerte” – følg linkene så kan du lese hva jeg skrev om dem!

Ihvertfall; En eldre kvinne blir drept på en bestialsk måte på et sykehjem på Grünerløkka. En langt yngre kvinne blir drept i leiligheten sin kort tid etter. En seriemorder? Eller? Egentlig har Henning Juul lite med denne saken å gjøre. Boka består nemlig av to parallelle historier. En som omhandler drapssakene, og en der Hennings justisministersøster Trine Juul-Osmundsen anklages for overgrep mot et yngre partimedlem. Og det er denne siste saken Henning beskjeftiger seg mest med – ikke som journalist, men som bror. Vi blir nemlig bedre kjent med både Henning og søsteren via tilbakeblikk til barndommen deres. Drapssakene tar politiet seg av – i og for seg en fordel. Og det viser seg at mange tråder kan nøstes opp til slutt.

Boka er ikke en slik heseblesende og bloddryppende krim, men den er spennende allikevel. Og som nevnt over, så leser den seg nesten helt av seg selv. Mye av handlingen er lagt til Jessheim. Og siden jeg bor der selv, er det gøy å følge handlingen og se for seg akkurat den gata bilene kjører i og der noen av aktørene i boka bor. Jeg synes nok ikke at denne boka er den beste i serien så langt – tror jeg heller mot at “Fantomsmerte” er den beste. Men jeg ser allikevel fram til neste bok i serien.

Rebekka Th. Egeland: “Mindfulness i hverdagen”

Det er sjelden det er så tungt å lese bøker som nå. Og å blogge, for den saks skyld. Noen av dere har kanskje stusset over at innleggene her kommer litt sjelden for tida? Vel – motivasjonen er fraværende, for å si det slik. Men; jeg har i det minste lest en bok om mindfulness. Jeg kom over den på salg, og siden jeg har vært nysgjerrig på begrepet i lengre tid, tenkte jeg at det var en fin investering for noen tiere bare. Å være tilstede her og nå – og kun her og nå – er jeg ikke noe flink til. Tankene vandrer stadig i alle retninger, helst samtidig. Så hvordan lære å leve her og nå?

“Mindfulness i hverdagen” var en fin innføring for meg, ihvertfall. Rebekka Th. Egeland er psykolog og har skrevet en god bok om emnet, synes jeg. Kjernen i budskapet er vel det å søke mening med livet inne i oss selv, istedenfor å strebe etter stadig flere materielle ting – blir vi lykkeligere av de materielle godene vi får flere og flere av? Mobiltelefoner, nettbrett, designerklær, sko, vesker, biler… Det handler om å være til stede i øyeblikket, om å klare å mestre stress, uro og ubehagelige tanker. Å stoppe opp, rett og slett. Boka har også mange – mange! – sitater fra kjente og ukjente mennesker, det blir litt i overkant for meg selv om de understreker bokas budskap på en fin måte. Selv om boka er skrevet i et enkelt og lettlest språk, så synes jeg det ble litt vel mange gjentagelser. Men alt i alt; for meg var det en fin introduksjon til begrepet mindfulness. Og det er mange fine tips å ta med seg underveis i teksten. Om jeg klarer å bli flinkere til å leve her og nå – det gjenstår å se…

Harlan Coben: “Hold Tight”

“Hold Tight” er en bok jeg leste ferdig for lenge siden. Eller – leste er vel feil ord. Jeg slet meg gjennom den. Det tok sin tid.

Boka handler om familien Baye. Foreldrene oppdager at sønnen Adam sakte, men sikkert endrer atferd. De blir forferdet og engstelige over hvordan han forandrer seg. Adam blir innesluttet og taus etter at vennen hans, Spencer, tar sitt eget liv. Desperate føler Adams foreldre at de mister kontrollen, og til slutt blir de enige om å installere et spionprogram på sønnens datamaskin. På denne måten håper de å finne ut hva han egentlig holder på med for tida. Plutselig en dag dukker det opp en kryptisk e-post med ukjent avsender på Adams datamaskin.

Egentlig orker jeg ikke å skrive mer enn dette. Noen ganger dukker det opp bøker som ikke fenger, rett og slett. Og dermed er den glemt i samme øyeblikk som den er ferdig lest. For meg var nok dette en slik bok, men jeg har jo registrert at mange andre har lest og likt den. Vel – smaken er som baken.